Viktig rapport fra England om erfaringer med Informatikk på ungdomsskolen/videregående (GCSE)

Se denne rapporten. Jeg lurer på om England har vært litt for hissige med Informatikk vs. koding - og ikke gitt nok opplæring til lærere

Rapport

Ambisiøs læreplan, manglende opplæring, manglende utstyr og manglende involvering fra skoleledelse er ifølge enkelte engelske lærere grunnen til resultatet. Mye positivt i tanken bak Computing faget, men vet om skoler der ikke en eneste lærer føler seg kompetent til å undervise i faget. Da gjør en heller noe annet i de timene, eller legger listen så lavt at en har kontroll på det som skal gjøres.

Den danske tanken, som en også snuser på i Norge, der en legger inn programmering som delmål i matematikk er heller ikke veldig vellykket. Lærere jeg har kontakt med i Danmark, melder at det er litt for lett å hoppe over delmålene. Mange som mangler kompetanse og utstyr

1 Like

Jeg skrev litt om informatikk vs koding her: artikkel. Jeg mener at vi kan ha meningsfylt bruk av koding i mange fag uten å måtte introdusere informatikk slik som i England. Hvis vi skulle gjort som de måtte vi virkelig vurdert å satse mindre på andre fag. Og trenger alle å lære INFORMATIKK? En kan starte med koding, og så kan de som ønsker/trenger de lære seg informatikk siden.

Og jeg synes debatten om å legge det inn i matematikk er å gå litt baklengs inn en løsning. De representerer en konklusjon men hva prøver man å oppnå? Hva er avveiningene?

1 Like

Er bekymret for at faget “koding” blir for tynt om en skal ha det som eget fag, og dermed blir det lett å feie det inn under andre eksisterende fag (som forøvrig allerede har læreplaner som ofte er overfylt, som i danmark, der en hopper over delmål fordi det er i matte)

Koding er verktøy, vi kunne like godt kalt det skrivemaskin, kalkulator, osv, og ingen ville vel argumentert for at det er eget fag. Heller vil ingen si at det hører spesielt under et eneste fag. Kalkulator er like nyttig i økonomifag som i rene mattefag, osv. Skrivemaskin i norsk, engelsk, økonomi, etc etc etc.

Datamaskinbruk for tekstskriving og koding er helt klart noe som er tverrfaglig. Men det virkelige faget som trengs, som fullstendig mangler i skolen per dags dato, er et logikkfag, et fag som driver med problemanalyse og algoritmevalg, databehandling (derunder datasikkerhet og personvern), forståelse av begrensninger i datamaskiner, systematisering, og til slutt, det som binder det alt sammen, programmering, hvor det meste blir gjort i form av koding, eller automatisering.

Er sterk kritiker til å legge koding inn under matematikk. Det er mange risikoer med det, som vist ved Danmark, men også at elever som føler seg svak i matte vil dermed automatisk overføre det til programmering, noe som jeg mener er helt feil.

Jeg er matte/fysikk/informatikk lærer på VGS med en fortid som vitenskaplig programmerer. Jeg er ikke så sikkert det er så galt å legge det inn under matematikken. Hvordan gjorde de det i Danmark? Hva gikk galt? Var det for mye fokus på koding og de tekniske bitene?

Så synes jeg at mye av de tingene du nevner godt kan gå inn under matematikk. Med undtak av datasikkerhet og personvern så klart, men det kan godt gå inn under samfunnsfag. Jeg tror at de som har jobbet med læreplanen ikke vill lage et et helt nytt fag. Da må man ta stilling til den vanskelige spørsmålet om hvilket fag som skal ut. Det må man så klart også ta stilling til ved å legge det under matematikk men da har man iallefall vernet de andre fagene.

Tror vi skal være glade at de nå snakker om å legge det under matematikken ettersom Ludvigsen utvalget som la premissene for den nye læreplanen ikke nevner programmering/koding/algoritmisk tenkande med et eneste ord. Jeg trodde det var helt kjørt for programmering i skolen, men intens lobbying ser ut å ha båret frukt. Nå ser det ut at motstanderne mobiliserer. Utdanningsforbundet, lektorlaget og noen lærerutdanninger er meget kritiske. Det er altså ikke helt sikkert at programmering kommer inn i matematikken. Problemet vi da står overfor er hvor skal det da inn, og kanskje vi da risikerer å ikke få inn noe overhode? Jeg tror det blir for langstrakt å bygge opp støtte rundt ett helt nytt logikk-fag slik du skisserer.

Sitat fra espenec tidligere:

Lærere jeg har kontakt med i Danmark, melder at det er litt for lett å hoppe over delmålene. Mange som mangler kompetanse og utstyr

Og her ligger problemet, så lenge det ikke gåes balls to the walls med nytt fag, så får vi bare halvveis løsning som ingen tjener på, spesielt ikke elevene.

Fortell meg heller, som lærer i matte, hva som skal ut av matte for å få plass til et skikkelig dekkende pensum?

Det kan jeg ikke svare på stående fot da jeg ikke har inngående kjennskap til hele mattefaget fra 1e-13e trinn. Men det er ikke mye som man trenger å ta ut for å få plass med f eks logikk, problemløsning, koding, databehandling osv i et fag som går over 13 år. Som jeg sa tror jeg ikke man får inn samfunnsaspektet i det du vill ha i matematikk faget.

Skal jeg driste meg tenker jeg at en del geogebra kan og bør gå ut, tenker også at en del geometrisk konstruksjon (vi snakker passer og linjal) kan gå ut. Videre kan man nok se på andre emner som betinget sannsynlighet i vg.

Missforstå meg rett her. Jeg kunne gjerne tenke meg et eget fag slik du skisserer men jeg tror det rett og slett blir for vanskelig å få inn. Derfor synes jeg man bør jobbe konstruktivt med de signalene man tross alt har fått og kanskje lære av hva Danmark gjorde galt. Uansett hvordan man vender og vrider på det så har Norge en formidabel etterutdannings utfordring som ikke løses av at det blir et eget fag.

1 Like