Kodeklubben vår er registrert i Brønnøysund, men så ser jeg at flere snakker om paraplyorganisasjoner. Det kan være flere aktuelle, og som oftest er det for å lettere få tilskudd fra det offentlige. En liten kodeklubb har ikke så mange medlemmer, kanskje, men hvis man går flere sammen, så vil alle sammen utgjøre en større gruppe. Dette utløser igjen større tilskudd som så fordeles.
Foreløpig har vi i Sandefjord et samarbeide med Frilynt om lokaler, så vi går på en måte inn i deres system. Likevel har vi ikke gått inn i Frilynt som organisasjon. Vi får låne lokaliteter gratis fordi de synes konseptet vårt er så bra.
Hvordan gjør dere andre det? Vi trenger jo penger.
Jeg vil anbefale å ta kontakt med din lokale Tekna avdeling. Vi i Kodeklubben Moss har et tett samarbeid med Tekna avd. Moss. De bidrar med en slump penger (det heter samfunns midler mener jeg) slik at vi får kjøpt inn litt i løpet av året. Vi søkte også om midler fra Nito avd. Østfold og fikk 6 flotte Mbot roboter for de pengene.
LKK er ikkje organisert som ein organisasjon. Eg trur grunnen til det er at det da lett blir meir organisering enn faktisk doing; ein skal jo ha eit styre, så skal ein ha kasserer for å handtere penger etc. Det kan vere lettere å inngå samarbeid med nokon som kan sponse dere med utstyr - uten at det er penger i transaksjon. Dei tar fakturaen, de får utstyret som trengs. Det funker ofte godt for både sponsorbedrifter og kodeklubbene.
Men det finst kodeklubber som har organisert seg. Kodeklubben på Blindern og Kodeklubben i Trondheim feks.
Jeg vet ikke helt hva som er fordelen ved å ikke være en organisasjon.
Min tanke er at jeg ikke vil stå personlig ansvarlig for hele klubben. Hvis man jobber i en databedrift med egnede lokaler og slikt, så er det kanskje greit å ikke organisere seg.
Så det bunner egentlig i min forestilling om at Kodeklubben er noe eget.
Vi er ikke en organisasjon (Kodeklubben Tananger), hvilket går helt fint. Vi praktiserer “gjørokrati” - den som vil være med er med å gjør noe. Når vi trenger utstyr spør vi bedrifter om å sponse oss med utstyret. Lokalet låner vi av den lokale skolen.
Hei.
På Tynset har vi noe som heter Tynset Teknolab og der arrangerer vi kurs eller aktiviteter som omhandler bla koding. Så vi har en slags kodeklubb, men vi har en bredde i de aktivitetene vi kjører som gjør at vi måtte definere oss som noe mer. Derav navnet. Vi er organisert som en forening av den årsak at for å søke på støtte hos de vanlige organisasjonene så må du ha et org nummer og inngå i enhetsregisteret. Dette faktum gir oss egentlig mer overhead enn det som er bra. Vi skulle ønske vi slapp dette. Men hvis vi kunne ha fått kommet inn under noe som gjorde at jobben med kroner og øre ble mindre og så kunne vi fokusere på aktivitetene så hadde det vært bra. Vi befinner oss i distriktet og får aldri store tunge aktører i fra storbyene til å sponse oss. Derfor må vi satse på søknader og se om vi får en skarve slant. Hadde vi kunne tilhørt noe som fikk støtte fra F. Eks. Telenor og hvor midlene ble omfordeling til de ulike LKK-grenene så hadde det vært bra. LKK er slik jeg oppfatter det for rettferdighet og opptatt av likhet mellom by og land. Derfor burde vi jobbe for å få til noe av det jeg skisserer her. Det ville gjøre oss mer robuste i vårt arbeid med å bli både sett og hørt. Vi begynner jo å bli ganske mange. Kunne ikke noen av oss forsøke å få til noen sponsoravtaler eller noe slikt med noen skikkelige haier innenfor teknologiindustrien. Se på F. Eks det som ble gjort med Micro:bit. Det var jo helt topp det.
Jeg sitter i sentralstyret til Hyperion - Norsk Forbund for Fantastiske Fritidsinteresser. Hyperion er et barne- og ungdomsforbund som dekker data-, spill-, og mange flere interesser i Norge. Vi er over 20 000 medlemmer, blant våre største foreninger finner vi KANDU (foreningen bak The Gathering), men også mindre lokale foreninger som Fredrikstad Kort og Brettspillklubb, som har rundt 20 medlemmer. Vi deler ut en rekke midler gjennom flere støtteordninger. Jeg tror Hyperion er på mange måter en god match med Lær Kidsa Koding, det første er at man ikke trenger å søke for å få penger. Den største potten deler man ut årlig, basert antall medlemmer. Vi har også støtteordninger for kursvirksomhet og prosjektstøtte som er verdt å nevne.
Hyperion er et forbund med et mangfold av interesser, dataspill er blant dem. Faktisk så er det datatreff som er størst. Kreativ databruk, som er min tolkning av hva Lær Kidsa Koding gjør, er en interesse som passer godt i Hyperion-familien, tenker jeg.
For å bli medlem av Hyperion søker man, det taes opp i Sentralstyret og vedtas hvorvidt man kan være medlem. Det kreves ikke at man er registrert i Enhetsregisteret eller Frivillighetsregisteret til Brønnøysundsregisteret, men derimot kreves det at man er demokratisk og frivillig organisert, og at det er et minimum av 5 medlemmer som er under 26 år som har betalt en medlemskontigent på minimum 50 kr. Man må ha et styre som er demokratisk valgt. Hyperions sekretariat bistår gjerne de som ønsker å bli medlem med innmeldingsprosessen, og det finnes en rekke standard vedtekter og andre dokumenter som hjelper enhver med å komme i gang!
Jeg tror man burde se hvordan man kan samarbeide for å gjøre nettopp det som blir nevnt her, enkelt for kodeklubbene å bli og være medlem, slik at man kan fokusere på å skape aktivitet.
LKK startet bevisst IKKE som en forening med statutter og styrer og utvalg, for det tar veldig mye tid og gir dessverre rom for at du får med folk som heller vil styre enn å yte.
Jeg skrev en bloggpost om dette, hvor jeg også forteller litt om hvordan vi tenker at digitale mekanismer på mange måter kan veie opp for mye av byråkratiet i tradisjonelle organisasjoner: Hva slags forening er vi? Lunchprat med Vegard Kolbjørnsrud. Og husk at man bruke frivillighetssentralen som regnskapsfører.
I Kodeklubben Sørumsand har vi valgt å organisere oss som frivillig organisasjon. Den viktigste grunnen er å kunne søke økonomisk støtte bl.a. i kommunen der vi holder til. Vi opplever ikke organiseringen som en frivillig organisasjon som en hemsko. Rent styrearbeid tar lite tid, det er går mest ut på organisering av medlemsregister og årsmøte. Vi opplever heller ikke at medlemsdemokratiet hemmer aktiviteter, det er de mest aktive som sitter i styret, og en plass i styret kan virke motiverende for å gjøre en ekstra innsats.
