Hei. Når det gjelder kjøring av aktiviteter i de ulike klubbene. Hvordan kjører de ulike klubbene aktivitetene/kursene med tanke på lengde og perioder av året? Kunne tenke meg å høre litt om dette
1 Like
Hei! Det varierer nok stort fra klubb til klubb. Her er noen eksempler fra de eg har vert involvert i:
- Kodeklubben Etne kjører kurs i en uke i sommerferien hvert år, hvor undervisningen skjer 5 kvelder på rad.
- Kodeklubben Oslo kjører 2 kursperioder â 5 uker hver høst og vår. Da går det gjerne flere ulike kurs hver uke hvor det er vanlig å følge ett av de omgangen, og så gå videre til neste nivå etter 5 eller 10 uker.
- Kodeklubben Trondheim kjører en kursrekke hver høst og vår, hvor hver kursrekke varer 8-10 uker.
Kodeklubbene i Trondheim og Oslo er studentdrevet og dermed er lagt til tider hvor studentene ikke har eksamener eller ferier. Kodeklubben Etne holder kurs i sommerferien, som en mer intens uke for at det skal være enklere å gjennomføre. Det er ingen fasit for hvordan dette burde gjøres, men min erfaring er ihvertfall at det generelt er lettere å holde interessen oppe blant barna dersom kursene er korte og intensive.
1 Like
Hei Tjerand!
Det er her vi på Tynset nok trenger å gå en runde med oss selv på hvordan vi gjør dette.
Siden vi i Tynset TeknoLab er en forening og har medlemmer i foreningen så har vi kanskje hengt oss for mye opp i dette at vi bør kjøre som en annen forening, som f.eks et idrettslag, mer kontinuerlig.
Men her tror jeg vi går på en liten smell, da vi ser at det skal mye til for å holde interessen oppe.
Takk for denne tilbakemeldingen.
Jeg tror vi bør ta en runde på dette og kanskje kjøre mer slik som eksemplene du legger frem.
Vi har for øvrig et godt samarbeid med skolene og er i ferd med å utvikle dette videre ved at vi som lærere går inn i valgfaget Teknologi i praksis. Men dette er en helt annen greie og er organisert rundt skolene og deres planer.
Dette kan ikke sammenlignes med fritidsaktiviteten da den krever en annen organisering og er avhengig av frivilligheten. Derfor må vi se på hvordan vi disponerer denne frivilligheten over tid.
Ja, det er som sagt fleire modeller på kodeklubbene:
- Enkeltarrangement årlig eller halvårlig eller dann og vann. Bedrifter tilbyr gjerne dette til ansattes barn eller andre, også fleire konferanser (NDC, JavaZone) tilbyr årlege slike dagar
- Drop-in: fast tidspunkt der kven som helst kan komme på gitt tidspunkt (Biblo Tøyen har det slik)
- Kodeklubb hengested: fast gjeng møtes på jevnlig basis og utforsker nye ting eller jobber på egne/større prosjekter (Kodeklubben Nordnes har det slik)
- Kursrekke: nokon arrangerer kursrekker der foreldre melder barn på kurs. Størrelsen varierer på kursene, alt i fra 5-10 vekers kurs (som nevnt over). Veldig mange kodeklubber har det slik - sikrer seg at folk kommer, og kan styre progresjon/mangfald gjennom dei kursa dei tilbyr
Veldig flott å kunne samarbeide med skolar og Teknologi i praksis. Vaksne fra kodeklubben kan være lærarar for elevar, og elevene i det faget kan bli lærarar igjen for kodeklubben.
Vi i kodeklubben Sætre kjører fast fra 17:30-19:30 annenhver mandag for unger i 5.klasse og ut ungdomsskolen.
Vi begynner alltid med Scratch slik at elevene kommer i gang med de enkleste tingene.
Etterhvert har vi hatt temakvelder med Micro:bit, Computercraft, Python og Appinventor.
Det vi ser er at ungene synes det er moro når de får til ting raskt, men sliter litt når det blir for mye tenking.
Det er tungt å ta dem over terskelen der de faktisk må forstå programmeringen og ikke bare fylle inn ting fra oppgavene.
Noen faller nok ut på grunn av dette og har ført til litt frafall.
En suksess vi hadde var å utfordre dem med å lage “Lunar Lander” med 3 brett og scoring.
De som klarer det får en premie 
Tar gjerne imot tips og triks om hvordan få ungene over “tenke selv”-terskelen.
Hilsen
Øystein Krag, Kodeklubben Sætre.
1 Like
Hei.
Ja vi har opplevd akkurat det samme.
Vi kjørte Lego Mindstorms for femte klasse. Mulig dette blir for lavt aldersnivå, men alt de ville var å bygge Lego. Programmeringen var det få som kastet seg skikkelig over.
Det samme gjelder egentlig andre prosjekter også.
Jeg tror bare at mange barn er veldig utrente på det å løse utfordringer og lite selvstendige generelt. De blir muligens altfor mye vist veien til svaret hvis de står fast. I både teoretiske og praktiske sammenhenger.
Dette skjer nok både i skole og i hjemmet og andre steder.
Det er mulig vi i LKK er for seint inne når vi trår til på femte trinn. Ihvertfall i en sammenheng hvor vi jobber for å snu en trend eller bevege noe i en annen retning.
Kanskje ville det vært best om vi la mer vekt inn i de tidlige årene.
Med det sagt så ser jeg NOE bedring når det gjelder ungdomsskoleelever med tanke på selvstendighet og problemløsing. Men også her trengs det innsats.
Problemet ligger kanskje på nivåhøyden?
I alle tilfeller så har vi tenkt å justere ned på lengden av hvert kurs. Og ta pauser mellom kursene. Det tror vi at vil holde deltagerne mer tent og interessert.
Vel, det er mange faktorer knyttet til det spørsmålet du stiller. Og du er ikke alene om å oppleve det du opplever. ️
Tommy
Sendt fra min Sony Xperia™-smarttelefon
---- Øystein skrev ----
1 Like